Fra 1960-tallet og frem til idag ....

Skjetten anno' 2023:
Tettstedet Skjettenbyen med rundt 10.000 innbyggere ligger i Lillestrøm kommune (tidligere Skedsmo kommune). E6 går i utkanten av området, i nærheten av Plantasjen, Olavsgaard Hotell og X Meeting Point på Hellerudsletta, og dette sikrer god kommunikasjon.

Bussene har et knutepunkt på Olavsgaard, og fra Lillestrøm og Strømmen har vi gode togforbindelser. Vi har kort avstand til Skjettensenteret, og det er barne- og ungdomsskoler på Skjetten, med videregående skoler i Strømmen og Lillestrøm. Fra Gardermoen går det fly i alle retninger!
Skjettenbyens bygninger og struktur er i svært stor grad bevart den dag i dag.


Skjetten før 1969:
Gården Søndre Skjetten (matrikkelgård 76) lå i Nybakveien og ble i sin tid kjøpt av Skedsmo kommune. I dag ligger det omsorgsboliger på tomten hvor hovedhuset i sin tid lå, i dagens Statsråd Ihlensvei 113A.

Nordre Skjetten gård lå ovenfor søndre og var martikkelgård 74. Senere kjøpte Samvirket opp gården. I 2020 ble Coop Mega revet, hvorpå det ble bygd fire nye blokker, med Coop Extra i 1.etg som åpnet i 2023.

Stav-gårdene lå mellom Søndre/Nordre Skjetten og Nordby gård.

Valstadbraaten Reconvalescenthjem ble opprettet i 1904, og var i drift til 1951. Bygget står der den dag i dag, i Granneveien 40. Det gikk en majestetisk bjørkealle' fra bygget og hele veien opp til Melby gård i gamle dager.

Norheim Kafe lå langsmed Trondheimsveien på Hvam og åpnet i 1936 ved Alma Nitteberg. Bygget står den dag i dag i Hvamstubben 10, mellom Olavsgaard Hotell og Møller AS.

Skjetten sognet dengang til Skedsmo kirke, en trekirke som man mener ble reist før 1022. Dagens kirkebygg i stein ble bygd i 1180, og utvidet til en korsformet kirke i 1858-64.

I virkelige gamle dager, ca. 2000 år siden, så het Skjetten-området Skattvin (senere henholdsvis Søndre og Nordre Skjetten gård), og var en stort landbruksområdet med fin matjord.

Nordens største byggeprosjekt 1969-1974:
Området ble frem på 1960-tallet omtalt som Gjelleråsgrenda.
Fra 1969 til 1974 ble Skjettenbyen bygget, med blokk- og rekkehusbebyggelse med svært barnevennlig og godt bomiljø. Boligområdet er trafikkseparert med parkering i ytterkant og bilfrie gangveier og tun inne i området.
Området som ble avsatt var på nesten 1000 dekar, og det var områder fra tre Melby-gårder, Stav gård, Vestre Stav gård, Valstad gård og Nordby gård som ble skilt ut til dette byggeformålet.
Skjettenbyen hadde rett før byggestart i 1970 en estimert prislapp på kr. 220 millioner og var visstnok den gang da Nordens største byggeprosjekt.
I følge Norges Banks priskalkulator er 220 millioner i 1970, tilsvarende 2,3 milliard i 2023.

Det var daværende ordfører i Skedsmo, Kristian Haugen (ordførerperiode 1956-69), som var pådriver for etableringen av Skjettenbyen og atriumshusene på Solvangen. Haugen hadde rollen som utbyggingssjef i Skedsmo kommune når Skjettenbyen ble bygd.
For å få til dette måtte kommunen innløse 5 - 10 boliger i området og disse fikk ny bolig i Hellaveien. Kun noen få eneboliger ble stående i Karisveien, de som i dag ligger på den lille haugen mellom Karisveien borettslag og Skjetten senter (Karisveien 2 - 16). Småbruket Bruselia lå bl.a. langsetter denne veien, som sånn sett er en av få veistrekninger som gjenstår originalt fra 1800-tallet.

Prosjektet hadde store vyer og planer. Det skulle etableres 1800 boenheter med mye friområder rundt. Boområdene skulle i all hovedsak være bilfrie og nødvendig servicetilbud (skole, butikker, barnehager o.l.) skulle inngå og ferdigstilles sammen med boligene.
I tillegg ble det valgt nye byggemetoder; "plate på mark" og modulbygging.
Karisveien borettslag lagde i 2016 en "historisk billedfremvisning" som du finner her.
 

Arkitekt, utbygger m.m.:
Byggherre var Skedsmo Tomteselskap AS, og tomteselskapets formann var i 1973 Thorleif Sagbakken.
Skedsmo Tomteselskap AS var 100 % eid av Skedsmo kommune og ble stiftet i 1962.
Deres mandat var å fremskaffe tomteområder til bolig og industriformål, gjøre områdene byggeklare og gjennomføre overdragelse av områdene til tomtesøkere, utbyggere, boligbyggerlag, borettslag o.l.. Tomteselskapet ble oppløst i 1994.

Skedsmo Tomteselskap AS inntok rollen som byggherre pga. uoverensstemmelser mellom dem og Skedsmo Boligbyggerlag (SBBL) ved Martin Gunnar Knutsen. SBBL fikk lov til å fordele leilighetene iht. medlemsansennitet, prioriteringer og søknader, men de hadde ingen aktiv rolle ifm. selve utbyggingen.

Utbyggingen på Skjetten var et resultat av en nordisk arkitektkonkurranse i 1965 (rekkelagene) og 1972 (blokklagene), som i sum førte til at 1050 rekkehusboliger og 750 blokkleiligheter ble reist i løpet av ca. 5 år mellom 1969 og 1974.

1.premieutkastet fra 1965, ved professor Nils-Ole Lund i samarbeid med sivilingeniørene Apeland & Mjøset AS (idag Multiconsult AS) og 2.premieutkastet til arkitektene Hultberg, Resen, Throne-Holst og Bugoslawski (HRTB), ble av kommunen bedt om å samarbeide. Sammen dannet de IS Skjettenprosjektering AS som utarbeidet reguleringsplan og prosjekterte rekkehusbebyggelsen.

Våren 1972 ble blokkbebyggelsen lagt ut til konkurranse, og den ene "blokk-gruppe" bestod av arkitektene Sigbjørn Strømmen, Elisabeth Seip og Kristin Fabritius med bistand fra sivilingeniørene Erik Algaard og Ragnar Strand.
Ved valg av blokker og løsning høsten 1973 så stod det mellom entreprenørene Ragnar Evensen AS og Fagbygg AS. Skedsmo Tomteselskap AS sitt Bedømmelsesutvalg innstilte på løsningen fra Ragnar Evensen AS.
Formannskapet i Skedsmo kommune falt ned på løsningen som Fagbygg AS stod bak, og denne blokkløsningen ble således valgt. Utførende entreprenør ble Ungdomsbygg AS.
Fagbygg AS var da i all hovedsak eid av Bygningsindustriarbeider-forbundet, som i dag er en del av Fellesforbundet. I 1995 ble Fagbygg AS kjøpt av PEAB AS.

Det pågikk på 1960-tallet en konflikt mellom kommunen og henholdsvis Skedsmo og Lillestrøm boligbyggerlag, noe som gjorde at boligbyggerlagene ikke var mye involvert i selve utbyggingen av Skjettenbyen.

Byggemetode:
Her ble det for første gang i Norge brukt rasjonell produksjon, elementbygging og brukermedvirkning kombinert i stor målestokk. Skjettenbyen var planlagt med tanke på forandring, og med rasjonell industriell boligproduksjon som ett av målene. Hvert rekkehus har en egen "kjerne", hvorpå det er mulig å utvide dette med ytterligere 3 x 3 meters "kuber" i en' eller to etasjers høyde.
Boligmagasinet BONYTT hadde en lengre reportasje om Skjettenbyen og rekkehusalternativene i sitt nr. 7 i 1971.

Rekkehusene besto av ferdige moduler bygd "off-site" som så ble satt sammen på byggeplassen. Modulrekkehusene kunne senere bygges på etter behov med flere moduler etter brukernes ønske. Byggemetoden med fundamentering med plate på mark var også en ny konstruksjon i Norge. Det var den svenske professor Bo Adamson som var konsulent på prosjektets fundamentering, og han har også stått bak revideringen av avsnittet om fundamentering i Svensk Byggnorm fra 1967.
Selve arbeidet med fundamentene ble utført av firmaet Norsk Teknisk Byggekontroll AS (NOTEBY), hvor firmaet utviklet den nevnte ”plate-på-mark”-fundamenteringen, i samarbeid med Apeland & Mjøset, skrevet av siv.ing. G. Eiesland hos Apeland & Mjøset.

Alle rekkehus har en enkel og lettstelt hage tilknyttet sin andel. Rekkehusene er bygd med kjøkken & stue i 1.etg og soverom oppe, eller vis-versa. De forskjellige rekkehustypene fikk hvert sitt navn, og de med inngang mot nord starter på N (Nusse, Nelly, Nille, Nollo, Nanna, Naima, Nicola, Narda, Nora, Nicoline, Nancy, Nathalie o.s.v.), mens de med inngang mot sør starter på S (Sara, Sonja, Sally, Stina, Synnøve, Sandra o.s.v.).
Totalt var det 29 rekkehusvarianter å velge mellom når de åtte rekkehuslagene var ferdige.


Utførende firmaer:
Rekkehusenes hovedentreprenør var opprinnelig Eidskog Industrier AS (etablert i 1965 av NBBL som ”Ferdighusfabrikk”) og Ringsakerhus AS. Eidskog Industrier klarte ikke å levere, og dermed ble Ringsakerhus eneleverandør ved disponent Jan F. Reymert. Ringsakerhus var da eid 50/50 av Moelven Brug AS og OBOS.
Blokkenes hovedentreprenør var (USBLs) Ungdomsbygg AS, med bistand fra Fagbygg AS.

Pilotprosjektet, og byggetrinn 1 som startet i mai 1969, ble tildelt Kaare Larsen AS fra Fjellhammar. Disse ble oppført i Landskronaveien 368 - 394, i nærheten av den tidligere låven til en av Melby gårdene. Øvrige byggetrinn ble oppført av Ringsakerhus AS.
Det var tiltenkt en høyblokk på 8 etasjer midt i Skjettenbyen, men etter massive protester fra rekkehusbeboerne ble dette redusert til to blokker a' 4 etasjer i vinkel, det som i dag utgjør Senter borettslag.

Arbeidet med fundamentene ble utført av firmaet Norsk Teknisk Byggekontroll AS (bedre kjent som NOTEBY) i samarbeid med Apeland & Mjøset AS,
Byggekontrollfirma for rekkehusene var NBBL.

Betongen som ble brukt på de "plass-bygde" blokkene kom fra A/S Betongelement på Berger (Skedsmokorset), etablert i 1957 og nå en del av Nordic Concrete Group.
Betongen ble brukt til sålen, kjellerveggene, alle innervegger og til P-husene til blokklagene. Blokklagene brukte også prefabrikerte yttervegger og etasjeskiller.
I tillegg leverte de betong til sålene til rekkehusene.


Innskudd og husleie:
De første rekkehusene kostet ca. kr. 137.000,- å bygge. Innskuddet i 1971 var ca. kr. 51.000,- og den månedlige husleien lå på rundt kr. 570,-.
De siste rekkehusene kostet ca. kr. 155.000,- å bygge, med et innskudd på kr. 63.000,-. Månedlig husleie på ca. kr. 705,-.

Innskudd i blokkleilighet (4-roms) var i 1974 kr. 42.300,- med månedlig husleie på kr. 580 og evt. garasjeleie på kr. 60,-.
3-roms var kr. 35.300,- og kr. 530, mens 2-roms var kr. 29.300,- og kr. 430,-.

Mange Skjettenbeboere leide den gang plass hos Skjetten Fryseri, som lå i Nybakveien og ble drevet av Andreas Hagejordet.

Innskuddene på 1970-tallet ble av SBBL sett på som alt for høye. Det førte blant annet til at utbygger etter hvert satte inn annonser i Oslo-avisene om prosjektet og leilighetene, noe som førte til flere innmeldinger i SBBL av Oslo-folk, hvorpå mange ble tildet en leilighet på Skjetten.

Vennskapskommuner:
De fleste veinavnene i Skjettenbyen kommer fra Skedsmo kommunes nordiske vennskapskommuner:
- Karis og Riihimäki (Finland)
- Alingsås og Landskrona (Sverige)
- Tårnby og Glostrup (Danmark)

Naturlig nok så heter derfor veien som går igjennom hele Skjettenbyen "Nordens vei". Den opprinnelige tanken var at denne skulle gå rett over jordet til Nordby Gård, over elven og til dagens "Nebben" og videre til Lillestrøm sentrum.

Borettslagene som utgjør Skjettenbyen:

• (2) Alingsåsveien borettslag (blokker, 295 boliger)
• (2) Gjelleråsen borettslag (rekkehus, 170 boliger; deler av Landskronaveien)
• (1) Glostrupveien borettslag (rekkehus, 112 boliger)
• (3) Karisveien borettslag (rekkehus, 232 boliger, pluss grendehuset)
• (2) Landskronaveien borettslag (rekkehus, 124 boliger)
• (4) Nordbyveien borettslag (rekkehus, 84 boliger)
• (4) Nordensvei borettslag (blokker, 81 boliger)
• (1) Riihimäkiveien borettslag (blokker, 318 boliger)
• (1) Senter borettslag (blokker, 60 boliger; deler av Glostrupveien)
• (2) Sletta borettslag (rekkehus, 46 boliger; deler av Landskronaveien)
• (1) Tårnbyveien Nord borettslag (rekkehus, 178 boliger)
• (1) Tårnbyveien Syd borettslag (rekkehus, 102 boliger)

(1) = Valstad gård
(2) = Melby-gårdene.
(3) = Stav-gårdene.
(4) = Nordby gård.

"Katalog-eventyret":
Skjetten Sportsklubb (SSK) hadde noen driftige karer på 1980-tallet. Dengang ble det delt ut telefonbøker til alle husstander, 1 stk. Hvite sider (personer) og 1 stk. Gule sider (bedrifter o.l.).
I 1988 leste styreleder Nils Sveinhaug Norsk Lysningsblad i egenskap av hans jobb hos 3M. Han fattet interesse for Televerkets utlysning (anbud) om distribusjon av telefonkataloger for Oslo og Akershus (02-området).

SSK sendte inn et tilbud om distribuering og fikk, etter mye arbeid opp i mot Televerket, kontrakten for utdeling i Oslo og Akershus, ved å bruke SSKs medlemsmasse som da telte ca. 1500 personer. Kreditkassen (idag Nordea) var den eneste banken som ville stille som garantist for et lån på 1 million som SSK trengte for å få kontrakten, som ble signert 3.10.1989. Dermed startet "Katalog-eventyret".
SSK engasjerte så andre klubber og foreninger til arbeidet, og mange var villige til å foreta utdeling for å få noen gode penger til klubbkassa.
Første driftsår tjente SSK ca. kr. 600.000 på denne avtalen med Televerket, som økte årlig med ytterligere kr. 100.000 for hvert av de neste tre årene som avtalen gjaldt.

Høsten 1993 undertegnet SSK og Televerket ved Telefonkatalogen AS en landsomfattende distribusjonsavtale, med en avtaleverdi på ca. 50 millioner pr. år. Avtalen hadde en 3-års varighet.
Alt ble koordinert fra klubbhuset til SSK, som på slutten av 1990-tallet hadde en omsetning på hele 40-50 millioner. Overskuddene var, på slutten av 1990-tallet, mellom 8 - 10 millioner.
Klubben hadde tidligere allerede bestemt at overskuddet skulle gå til etablering og drift av idrettsanlegg, og kunstgress i 1991, på banen ved klubbhuset vis-a-vis Gjellerås skole, ble betalt med "katalogpenger".
I 2012 la SSK ned sin drift som landsomfattende distribusjonssentral av telefonkatalogen.

Skoler før og etter:
1867, Gjellerås skole opprettes. Bygget ble revet i 1984, men stod i Landskronaveien 513.

1956, Skjetten skole står ferdig (3.trinn). Videre utbygd i 1963 og ble da 6.trinn, og modernisert i 2009.

1965, Stav ungdomsskole står ferdig. I all hovedsak revet i 2002 og nybygd i 2003.

1971, De første småtassene i Skjettenbyen starter på Gjellerås skole, som ligger omtrent der hvor "Jolly" ligger i dag, i Landskronaveien 513. Skolebygningen har da stått uvirksom siden 1956. Skolen ble revet i 1984.

1972, I påvente av bedre skolekapasitet i området ble det opprettet 6 klasser for 1.klassinger i et sidebygg ved Stav ungdomskole for skoleåret 1972/73. Tre av disse ble overført Melby grendeskole høsten 1973, og de tre andre ble overført til Skjetten skolen samme høst.

1973, Melby grendeskole (3.trinn) står ferdig i Landskronaveien 271. Skolen nedlagt i 2007 og bygd om til Linbråten barnehage.

1974, Valstad grendeskole (3.trinn) står ferdig i Tårnbyveien 201. Skolen nedlagt i 1986 og omgjort til menighetshus/forsamlingslokale.

1974, Svømmenhallen ved Skjetten skole står ferdig.

1977, ”Nye” Gjellerås skole (6.trinn) står ferdig i Karisveien 18. Ombygd og påbygd i 2006-2008.

 

Etter hva vi har klart å finne ut, så er dette en del av vår historikk:
1863: Fengselet Stav distriktsfengsel stod ferdig og ble bygd for å avlaste Oslo Fengsel. Fengselsbygget har hatt flere funksjoner, sist ombygd til hotell i 1979 og tok da navnet Kasjotten Hotell.

1867: Gjellerås skole opprettes for de som bor vest for Nitelva, ca. ved dagens Landskronaveien 513. Tas i bruk 7. november 1867.

1956: Skjetten skole står ferdig, og skolen ble videre utbygget i 1963. Ligger på samme plass den dag i dag. Skolen var frem til ca. 1972 underlagt rektoren ved Sagdalen skole (oppr. 1760).

1956: Gjellerås skole legges ned og bygget står uvirksomt.

1960: Skjetten jente- og guttekorps stiftes. Det fantes også et strykeorkester, men dette ble lagt ned med tiden ettersom ildsjelene ga seg.

1963: Skedsmo kommune bestemmer at Skjettenbyen skal utlyses som arkitektkonkurranse.

1964: 21. desember åpner den første veistrekning i Norge som ble bygget og skiltet som motorvei, parsellen på 5,5 km av riksvei 50 (RV50, fra 1965 omdøpt til E6) mellom Hvam-Berger i Skedsmo. Bygd av F. Selmer AS.

1965: Skedsmo kommune utlyser en arkitektkonkurranse, i første omgang på hovedplanen og rekkehusbebyggelsene.

1965: Stav ungdomsskole står ferdig, bygd av Moelven Brug AS. Revet i 2002 og nybygd i 2003. Tar navnet fra Stav gård som måtte avgi grunnen.

1965: Atriumshusene på Solvangen bygges. Siste trinn står ferdig i 1969 (selveie).

1966: Skjetten Ungdoms- og Idrettslag ble stiftet 12. mai (SUIL), som tar navnet Skjetten Idrettslag fra 1968.

1968: Motorveien E6 åpner 6. november sin strekning Hvam-Karihaugen. Bygd av F. Selmer AS og Veidekke AS.

1969: Reguleringsplan og plankart godkjennes av kommunen.

1969: Byggetrinn 1: Sommeren startet byggingen av de første 16 boenhetene i Landskronaveien, dagens nr. 368 - 394 i Landskronaveien.

1970: Gjelleråsen borettslag bygges.

1971: Sletta borettslag og Landskronaveien borettslag bygges.

1971: De første småtassene i Skjettenbyen starter på Gjellerås skole, som ligger omtrent der hvor "Jolly" ligger i dag, i Landskronaveien 513. Skolebygningen har stått uvirksom siden 1956.

1972: Skedsmo kommune utlyser en arkitektkonkurranse på blokkbebyggelsene.

1972: Beboeravisen "Skjevisen" har sin oppstart. Holdt på frem til 1986.

1972: Skjetten Varehus AS åpner i april sin dagligvarebutikk nederst i Landskronaveien/Granneveien, på tomten til det som i dag er Hellaveien 11, 13, 15 og 17. Drevet av kjøpmann Ole Kildal, som flyttet inn i Skjetten Senter i 1975. I tillegg hadde han to andre dagligvarebutikker i kommunen. Bygget i Landskronaveien/Hellaveien ble så omdisponert til barneskole i to-tre år og ble dermed omtalt som "Paviljongen".

1972: Tårnbyveien Nord borettslag, Tårnbyveien Syd borettslag og Glostrupveien borettslag bygges.

1972: Det opprettes 6 klasser for 1.klassinger i et sidebygg ved Stav ungdomskole for skoleåret 1972/73.

1972: Det første "daghjemmet" (barnehage) åpner 1. august 1972. Dagens Uglebakken barnehage i Landskronaveien 154.

1973: Nordbyveien borettslag står ferdig i ved årsskiftet 1972/73.

1973: Karisveien borettslag påstartes i januar.

1973: Blokkene i Alingsåsveien borettslag påstartes denne våren

1973: Planleggingsarbeidet for Skjetten Senter tiltar på vårparten, bl.a. ved arkitekt Hoberg.

1973: De blå Omnibussene ("motorveibussen") og de rødorange bussene fra Romerike busstrafikk ("trondheimsveibussen") har begge ruter fra Skjetten. Enkeltbillett Skjetten - Oslo koster kr. 5,50, ukeskort kr. 42,00 og månedskort kr. 148,00.

1973: Melby Grendeskole (trinn 1. - 3) står ferdig til skolestart i august, plassert i nordre del av Landskronaveien. Frem til da gikk mange av barna i det nye byggeområdet på Gjellerås skole, hvorpå dette bygget ble revet i 1984.

1973: Fritidshuset på Valstadbråten, den tidligere "Betjeningsboligen" som lå ovenfor Skjetten Varehus A/L, er klar til bruk for Skjettenbeboerne fra høsten av. "Betjeningsboligen" stod på området hvor dagens boliger i Granneveien nr. 20 og 30 står.

1973: Moelven Brug AS overleverer i november det siste bygde rekkehuset. Totalt har de bygd 1048 stk.

1973: Grunnarbeidet på Skjetten Senter starter i desember, som er kostnadsberegnet til ca. 15 millioner.

1974: Blokkene i Senter borettslag står ferdig tidlig på våren.

1974: Blokkene i Riihimäkiveien borettslag påstartes tidlig på vårparten, dernest blokkene i Nordensvei borettslag.

1974: Svømmehallen ved Skjetten skole blir ferdigstilt.

1974: Valstad Grendeskole (trinn 1. - 3) står ferdig til skolestart i august, plassert mellom Tårnbyveien Syd og Tårnbyveien Nord.

1974: Ringsakerhus AS gir høsten 1974 kr. 100.000,- i gave, og borettslagene er enig i at dette bør brukes på "Paviljongen" eller på brakkene som huser dagligvarebutikken i Landskronaveien/Hellaveien, med det formål at ett av de skal bli et fritidshus for hele Skjettenbyen.

1974: Barnepark i Tårnbyveien Nord står klar i november, delvis på initiativ fra Husmorlaget.

1974: Sent i 1974 er tilfluktsrommene i kjelleren på Melby skole ominnredet til "sivil bruk", for Skjettenbeboernes beste.

1975: Skjetten senter står ferdig helt på starten av året, med kjøpmann Ole Kildal i spissen (bilde 1 - bilde 2). I senterets 2.etg var det et større kultursenter med bibliotek og et stort rom hvor det ble arrangert konserter, visesang, teater m.m.

1975: Planleggingen av sentrumsskolen for 1. til 6. trinn ("nye" Gjellerås skole), starter opp, bl.a. ved arkitekt Ekre.

1975: Musikkorpset "Skjetten Krøss & Be" starter opp med ca. 20 musikanter!

1975: Mot sommeren står tilfluktsrommene i kjelleren på Valstad skole klar til "sivil bruk", for Skjettenbeboernes beste.

1975: Fellesantenne-anlegget (TV) ser dagens lys, for å bedre mottak og distribusjon av TV- og radiosignaler i Skjettenbyen.

1975: Fellesutvalget begynner å se dagens lys, det som senere blir Fellesorganet for Skjettenbyen (FO).

1976: 3M-bygget på Hvam står klart i april.

1976: Valstad Idrettsforening ble stiftet, som "motvekt" til Skjetten Ungdoms- og Idrettslag. Pådriverne var i all hovedsak fra Tårnbyveien Nord borettslag.

1977: "Nye" Gjellerås skole åpner i august (trinn 1. - 6), med nytt storbygg i Karisveien 18. Skolen ble ombygd og påbygget mot nord i perioden 2006 - 2008.

1978: Motorveien E6 er ferdig bygd Berger-Ulven (Oslo).

1983: "Paviljongen", som i sin tid var dagligvarebutikken i krysset Landskronaveien/Hellaveien, blir flyttet opp til Gjellerås skole og blir til klubbhus for sportsklubben.

1984: Tennisbane etableres nederst i Tårnbyveien Nord, mot Granneveien.

1985: Første del av Strømmen Storsenter står ferdig. Slike sentre rundtom forbi ble starten på gradvis butikkdød på Skjetten nærsenter, som tidligere hadde huset lokalbank, sportbutikk, fotograf Narmo, dame- og herreklær, Posten og Postbanken, Romerike Porselen, restaurant, kulturlokaler, bibliotek, Gardiner & Utstyr m.fl.

1986: Valstad skole i Tårnbyveien legges ned. Bygget lånes i dag ut til foreninger og lag, bl.a. til Skjetten menighetssenter.

1987: Skjetten Idrettslag og Valstad Idrettsforening slår seg sammen, og tar navnet Skjetten Sportsklubb (SSK).

2007: Melby skole i Landskroneveien legges ned. Skolen bygges om og Linbråten barnehage etableres på samme tomt.

2016: Strømmen og Skjetten skolekorps ser dagens lys ved at de to korpsene slås sammen.

2020: Skedsmo kommune slås sammen med Fet kommune og Sørum kommune og tar navnet Lillestrøm kommune fra 1.1.2020.

2022: Breidablikk barnehage, i Bråteveien, legges ned av kommunen.