Arkitekt var IS Skjettenprosjektering ved professor Nils-Ole Lund i samarbeid med det norske arkitektkontoret Hultberg, Resen, Throne-Holst og Bugoslawski.
Her ble for første gang i Norge rasjonell produksjon, elementbygging og brukermedvirkning kombinert i stor målestokk. Skjettenbyen var planlagt med tanke på forandring, og med rasjonell industriell boligproduksjon som ett av målene.
Rekkehusene besto av moduler og kunne bygges på etter behov. Byggemetoden med fundamentering med plate på mark var også en ny konstruksjon i Norge. Det var den svenske professor Bo Adamson som var konsulent på prosjektets fundamentering, og han har også stått bak revideringen av avsnittet om fundamentering i Svensk Byggnorm fra 1967.
Selve arbeidet med fundamentene ble utført av firmaet Norsk Teknisk Byggekontroll AS (bedre kjent som NOTEBY), hvor firmaet utviklet den nevnte ”plate-på-mark”-fundamenteringen, i samarbeid med Apeland & Mjøset,
Bygninger og struktur er til en stor grad bevart i dag.
Borettslagene som utgjør Skjettenbyen:
Etter hva FO har klart å finne ut av så startet byggingen av Skjettenbyen slik, og dette var trinn 1:
September 1969; De første 16 boenhetene bygges i Landskronaveien, dagens nr. 368 - 394. Disse ligger ved nordenden av Landskronaveien.
1970: Det som er dagens Sletta borettslag og Landskronaveien borettslag bygges.
1971: Det som er dagens Gjelleråsen borettslag bygges.